Den sorte religionen. Del 2. «Kampen om makten»

Den sorte og den hvite religionen er i konstant krig med hverandre. Det betyr at det ”onde” er i konstant krig med det ”gode”.

Det menneskene må velge, er om man vil gjøre det den hvite religionen ønsker du skal gjøre, eller hva den sorte religionen ønsker du skal gjøre.

Denne krigen pågår i første rekke inne i hodet på hvert enkelt menneske, og alle blir automatisk viklet inn i denne krigen om man vil eller ikke. Ingen slipper unna.

I dag har de fleste nordmenn valgt å være sin egen ”Gud”. Det betyr at man ikke bryr seg om hverken Gud eller djevelen, man gjør som man vil.

Denne tilstanden med å være sin egen ”Gud” er en meget ustabil tilstand, dette fordi man blander inn litt av den hvite religionen og litt av den sorte religionen, slik at de passer til sitt eget ego.

Vi kan illustrere et eksempel på dette. Alle vet at det er ondt å lyve, men dersom man kan tjene mye penger på å lyve litt, da forandrer saken seg for alle som har kjærlighet til penger. Denne form for ego-kjærlighet kommer opprinnelig fra den sorte religionen og den er ond.

Politikk, med alle de forskjellige politiske partiene, er i virkeligheten en krigs-arena mellom den sorte og den hvite religionen.

Alle politiske partier i Norge reklamerer for saker som tilhører den hvite religionen, eller man tror at den tilhører den hvite religionen, eller at man ønsker å tilfredsstille egoet i hvert menneske.

Eksempel på dette er når politikerne må bruke mer og mer av oljepengene til å tilfredsstille nordmenns stadig større og større egoisme.

Alle politiske partier strever med dårlig samvittighet for at de blir tvunget til å tilfredsstille velgernes ego.

For å kompensere for denne dårlige samvittigheten jakter alle partiene på politiske saker der man kan vise sin enorme snillhet og gavmildhet overfor velgerne. Dette er nødvendig for å fremstå som det ”snilleste” partiet å stemme på.

Nå forstår du at denne styreformen virker som en selvdrivende ond spiral som vil drive Norge ned i ulykken til slutt.

Derved ser vi at alle norske politiske partier er halvblandet med ondt og godt, og derved blir en slik politisk styring ingen god måte å styre et land på fordi politikerne tvinges inn i den sorte religionen av velgerne.

3
4